torsdag 24. januar 2013

Godt nytt år!

Nå har det blitt januar 2013 alt!

søndag 22. mai 2011


mandag 26. april 2010

Nå er vi i gang ute!
























































Deilig å jobbe ute igjen!
Men huttetu-temperatur var det der ute, nordavind og gåsehud. Så vi holdt ikke ut så veldig lenge. Godt det finnes kakao man kan varme seg på.

fredag 16. april 2010

Disse søte små....

........det er like spesielt hver gang et barn kommer i studio. De er noen skapninger helt for seg selv, har hele sin egen verden der inne i hodet og det er alltid like spennende å se hva hvert barn uttrykker. Her er lille Sofia på 2 år. Mon tro hva hun tenker på. Kanskje hun tenker på at hun skal se fin ut, slik mamman sier.
Som regel er barna litt sjenerte med en gang vi begynner å fotografere, og da er det jo noen fine uttrykk da også. Så begynner vi å leke litt og da blir det action og masse energi i bildene. Så blir barna slitne - og det er da jeg som regel synes at de beste bildene kommer. Barnet slapper av og viser mye sjel. Det kommer noen helt enestående øyeblikk da. Og så blir de lei og vil ut å leke. Vips så var fotograferingen over. Barna er klare for nye eventyr.
Som regel går det veldig greit å jobbe med barn. Det er kanskje to-åringene som er vanskeligste å fotografere. De er for store til å ville sitte stille lenge, eller interessere seg for en ting mer enn ti sekunder. Og alt for små til å snakkes fornuftig til om de aller helst ikke vil fotograferes. Så da må de lures, lokkes og lekes med etter alle kunstnes regler. Vi synger og danser og hopper. Noen ganger må voksne også synges for, hoppes med og danses for når de skal fotograferes. Og bevegelse gjør alltid underverket. Det er vel derfor vi er en nasjon som "liker å gå på tur i skog og mark". Til uken begynner jeg å fotografere utendørs igjen - og det åpner seg så utrolig mange nye muligheter! Skogen og naturen byr på alle sine unike rom og sitt oppløftende lys.

fredag 9. april 2010

Kjære Skog


I dag har jeg vært i skogen!
Det høres sikkert ut som en hvilken som helst setning,men hør etter:
I dag har jeg virkelig vært i skogen!
Det betyr ikke hva som helst nemlig. Det betyr nesten alt.
Det var alt for lenge siden sist. Hva skjedde egentlig? Hvorfor ble jeg helt borte?
Også jeg som hører til i skogen, har vokst opp i toppen av et tre og har hele hjertet mitt i skogen. Men endelig så var jeg der igjen.
Det var granskogen bakom alle husene og veiene her. Ikke langt unna i det hele tatt. Den store fine skogen ligger jo her den, og bare venter. Jeg ser tretoppene fra vinduet mitt. Jeg kjenner igjen alle tre toppene når jeg ser dem i en spesiell vinkel fra sofaen. (Jeg har ligget alt for mye på sofaen i det siste. Etter en slitsom dag er det så lett å havne der, men hvorfor ikke heller gå ut og slappe av i skogen da?)
Uansett kjente jeg umiddelbart hvor godt det gjør å bare være i skogen.
Høre på alle lydene.
Kjenne på følelsen og nyte det å sitte mot et stort tre.
Rygg mot bark.
Lukke øynene å høre og føle enda sterkere. Åpne øynene igjen å se bare trær.
Alle disse vakre trærne. Virkelig SE dem, sanse dem.
Jeg vet at alt hører sammen. Skogen og mennesket for eksempel. Men vi har fjernet oss så langt fra den. Vi ser den ikke mer. Til og med jeg føler meg fjern fra den nå. Litt nærmere i dag da.... Jeg vil ha skogen tilbake. Jeg vil ha hele skogen i hodet når jeg går derfra også. Skogen har en sterk energi som kan følge deg hele dagen bare du får kontakt. Og berike livet ditt. Jeg må være tålmodig. Skogen kommer ikke av seg selv sånn helt uten videre. Jeg må først komme dit hundre prosent. Med hele hjertet. Først da kan jeg bære med meg hele skogen i armene selv når jeg kjører i rushtrafikk.

onsdag 27. januar 2010

Så var NovemberUtstillingen over!


Tenk at bildet mitt , "Epleslang", har hengt to måneder på Lychepaviljongen på Drammen Museum! Det er føste gang jeg har vært med på en utstilling, så derfor ekstra stas... Utstillingen arrangeres hvert år av Buskerud Bildende Kunstnere, og det er ikke første gang jeg har levert inn noe til juryen. Neida, med kjempestor tro på meg selv har jeg levert inn tidligere også, men blitt refusert.
Første året leverte jeg bildet som dere ser som nummer tre ovenifra (Går det ikke ann å redigere bildene inn i teksten?) Et bilde som jeg liker veldig godt selv, det har vunnet Black&WhiteAward og til og med Morten Krogvold har gitt det godord. Men det fikk ikke henge på Drammen Museum. Jeg følte meg selvsagt litt snurt!
-Du skulle ha levert inn "Epleslang", sa min kjære.
-Men det er ikke favorittbildet mitt, sa jeg.
Året etter var det ingen tvil om at jeg ville levere inn to bilder fra en serie jeg hadde arbidet lenge med. Ideen fikk jeg ganske så plutselig gjennom en drøm, og jeg begynte straks å planlegge. Jeg måtte finne riktig klær, en konkylie, et jakthorn og ikke minst rett location. Når location var i boks måtte jeg finne ut av når lyset var som best der. Det gikk nesten et år før bildene ble realisert, og dette er en serie jeg fremdeles jobber med. Vi fotograferte på Mølen, et rått sted hvor jeg anbefaler alle å reise til. Der er det bareå sette seg ned blant de store rullesteinene å ta inn en urkraft som preger stedet. Store deler av rullesteinsamlingen er deler av gamle viking-graver og drønnet fra bølgene er enormt. Et sjeldent sted - perfekt for meditasjon.
Men tilbake til bildene mine - tiltross for iherdig jobbing ble de selvsagt refusert!
-Du skulle ha levert inn "Epleslang", sa min kjære, litt oppgitt denne gangen.
Vel, høsten 2009 leverte jeg inn "Epleslang". Og endelig ble jeg antatt.
Ja, ja, så fikk han rett igjen da, min kjære, "som vanlig" sier han selv og rister på hodet.
-Der ser du, du må høre på meg!
OK, jeg skal høre mere på deg Veli! Du må regne med en del mas frem mot neste utstilling, den som bare skal innholde MINE bilder.